Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person og fra situasjon til situasjon. Omlag 1 million nordmenn er plaget av støy i eller utenfor boligen. De fire viktigste kildene til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. Av disse er veitrafikk den klart største, og står for rundt 70 % av støyplagene.
Støy og helse De viktigste negative virkningene av støy kan deles inn i patologiske, fysiologiske, psykologiske og sosiale virkninger. Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom disse inndelingene. Moderat og kraftig støy, spesielt dersom den kommer uventet, vil kunne gi akutte fysiologiske reaksjoner i kroppen. Typisk er økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og noradrenalin) som gir forhøyet hjerterytme og økt blodtrykk på grunn av sammentrekning av pulsårer. Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Alle former for kommunikasjon og samvær mellom mennesker kan forstyrres. Psykiske reaksjoner på støy kan ha vesentlige virkninger på menneskets trivsel, velvære og helse. Reaksjoner kommer ofte uten at vi selv er klar over det. Reaksjonene er ikke entydig definert eller lette å måle. Stress er et eksempel på en psykisk virkning. Mistrivsel og mangel på gode miljøforhold på grunn av støy utgjør en risikofaktor for sykdomsutvikling som man nasjonalt og internasjonalt ønsker å redusere.
Støy og søvn I en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå oppgir ca 5 % av befolkningen at de har problemer med søvnen på grunn av støy. Støy virker inn på søvnmønsteret og påvirker søvnen i retning av lettere søvn og våkenhet. Mennesker klarer ikke å venne seg fullstendig til støy under søvn, selv etter å ha vært utsatt for det i flere år.
Konsekvensene av forstyrret søvn er: - tretthet - nedsatt velvære og yteevne dagen etter - økt risiko for ulykker
Dette kan ha negativ innvirkning på helsen hos dem som ikke har mulighet for å hente seg inn i stille perioder ellers i døgnet. Folkehelseinstituttet mener det er viktig å sikre uforstyrret søvn. I følge folkehelseinstituttet bør risiko for vekking vektlegges, men det bør også tas hensyn til de andre virkningene på søvnen (innsovningsproblemer og mindre dyp søvn).
Krav til støy Miljøverndepartementet vedtok den 31.01.05 ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” – T -1442. Retningslinjen gjelder ved behandling av saker etter plan og bygningsloven, men de er også retningsgivende for enkeltsaker, etablering av ny bebyggelse og ved etablering av ny støyende virksomhet / nytt anlegg. Det er denne retningslinjen som legges til grunn ved behandling av støysaker.
Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Formålet er å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet, slik at støyplager og konflikter unngås.
