Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak. Radon dannes kontinuerlig fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn.
Radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, og kan derfor komme ut i luften vi puster. De høyeste radonkonsentrasjonene i boliger finner vi i områder der det er forekomster av alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og løsmasser.
Helserisiko Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.
Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.
RADON I INNELUFT
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen i inneluften. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:
Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig.
Måling av radon i inneluften Der er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Statens strålevern anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. Statens strålevern anbefaler derfor at radonmålinger utføres som langtidsmålinger etter sporfilmmetoden i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. For å vurdere helserisiko og behov for tiltak mot radon må måling gjennomføres over minimum to måneder, slik at tidsvariasjonene midles ut.
RADON I DRIKKEVANN Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.
Grenseverdi Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l. Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.
Måling av radon i drikkevann
Husholdningsvann fra borebrønn i fast fjell, som benyttes daglig, bør undersøkes med hensyn på radon. Radonmålinger i vann kan gjennomføres hele året, og prøvetakningsutstyr til vannanalyse fås ved henvendelse til Statens strålevern, tlf: 67 16 25 00
Dersom du har spørsmål: ta kontakt med miljørettet helsevern avdelingen.
