Røyking
Ved passiv røyking finner man de samme helseskadene som ved aktiv røyking. Selv ved kortvarig påvirkning vil mange føle ubehag. Symptomene kan være irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpusthet.
Barn er meget følsomme i forhold til passiv røyking. Det er funnet økt hyppighet av astma blant barn som vokser opp i familier hvor foreldrene røyker inne. I tillegg øker passiv røyking alvorlighetsgraden av astma.
Et stort antall undersøkelser fra flere land viser at barn som kommer fra hjem hvor foreldrene røyker, er hyppigere utsatt for akutte luftveissykdommer som bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse enn barn fra hjem hvor det ikke røykes. Barn utsatt for passiv røyking har en økt hyppighet av væskende mellomørebetennelse.
Dersom gravide utsettes for passiv røyking under svangerskapet kan dette føre til redusert fødselsvekt. Det er også påvist økt risiko for krybbedød dersom barnet er utsatt for passiv røyking etter fødselen.
Passiv røyking over lang tid øker risikoen for lungekreft. Terskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke reduseres ved passiv røyking. Passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt.
Forebyggende tiltak:
Der det røykes inne er dette som oftest den dominerende og helsemessig mest betenklige forurensningskilden. På bakgrunn av de veldokumenterte alvorlige helseeffektene selv ved lave nivåer av tobakksrøyk, bør røyking ikke forekomme innendørs.
For informasjon om snus- og røykeslutt les mer her.