Radon

Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak. Radon dannes kontinuerlig fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, og kan derfor komme ut i luften vi puster. De høyeste radonkonsentrasjonene i boliger finner vi i områder der det er forekomster av alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og løsmasser. For informasjon om radonnivå i våre samarbeidskommuner se her.


Helserisiko

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.


Kilder til radon

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.


Anbefalte grenseverdier:

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har følgende anbefalinger for radon i inneluft:

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
  • Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Utleiere har ansvar for å måle radon og dokumentere dette overfor leieboer.

Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret.

Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier

Radonkart og radonresultater

Miljørettet helsevern i Vestfold gjennomførte i perioden 2010-2014 et prosjekt hvor innbyggerne og kommunene i vårt samarbeid (alle Vestfoldkommunene utenom Sandefjord og Larvik) fikk tilbud om måling av radon til redusert pris. Vestfold fylkeskommune, ved seksjon Folkehelse, har bidratt med økonomisk støtte til kartfesting av radonresultatene. Les mer om radonprosjektet her.

I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført 12 245 radonmålinger ved 3 528 unike adresser. Resultatene fra radonmålingene som er gjennomført gjennom dette prosjektet viser at andelen boliger med radonnivå over maksimumsgrensen på 200 Bq/m3 er høyere enn landssnittet i alle kommunene og varierer fra 43 % i Re til 15 % i Tønsberg. I henhold til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har 9 % av boligene i Norge radonnivå i inneluft som overstiger maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3. Resultatene varierer mellom kommunene og innenfor en kommune. Resultatene viser at ved 821 eiendommer (23%) ligger radonnivået mellom 100-199 Bq/m³, det vil si at tiltaksgrensen overskrides. Maksimumsgrensen (200 Bq/m³) overskrides ved 832 eiendommer (24%).

I områdene hvor det er påvist relativt mange forhøyede måleverdier er det særlig grunn til å oppfordre til radonmåling for å finne bygg der det bør gjøres tiltak. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler at alle bygninger radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.

Resultater og radonkart for hver enkelt kommune:

Færder:

Nøtterøy: I perioden 2010-2014 ble det målt radon ved 396 eiendommer. Andelen eiendommer med radonnivå mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrensen) er 23 %. Andelen eiendommer over maksimumsgrensa på 200 Bq/m3 er 16 %. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 76 Bq/m3, og ligger under landsgjennomsnittet. Høyeste målte årsmiddelverdi er 1061 Bq/m3. Se radonkart for Nøtterøy her.

Tjøme: Det ble målt radon ved 172 eiendommer i løpet av måleperioden 2010-2014. Andelen eiendommer med radonnivå mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrensen) er 14 % og andelen eiendommer med årsmiddelverdi over maksimumsgrensa på 200 Bq/m3 er 19 %. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 113 Bq/m3. Tjøme kommune har den største andelen boliger med radonnivåer som er under tiltaksgrensen (<100 data-preserve-html-node="true" Bq/m3). I Tjøme ble det målt radonnivå over 2000 Bq/m3 i to boliger. Høyeste målte årsmiddelverdi er 2302 Bq/m3. Se radonkart for Tjøme her.

Holmestrand:

Holmestrand: Det ble målt radon ved 188 eiendommer i løpet av måleperioden 2010-2014. Andelen eiendommer med radonnivå mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrensen) er 27 % og andelen eiendommer med årsmiddelverdi over maksimumsgrensa på 200 Bq/m3 er 36 %. Høyeste målte årsmiddelverdi var 890 Bq/m3. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 124 Bq/m3. Se radonkart for Holmestrand.

Hof: Det ble i løpet av måleperioden 2010-2014 målt radon ved 108 eiendommer. Høyeste målte årsmiddelverdi var 1143 Bq/m3. Andelen eiendommer med radonnivå mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrense) er 32 % og andelen eiendommer med årsmiddelverdi over maksimumsgrensen på 200 Bq/m3 er 29 %. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 153 Bq/m3. Se radonkart for Hof.

Sande: Det ble målt radon ved 186 eiendommer i løpet av måleperioden 2010-2014. Andelen eiendommer med radonnivå mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrensen) er 30 % og andelen eiendommer med årsmiddelverdi over maksimumsgrensa på 200 Bq/m3 er 26 %. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 112 Bq/m3. I Sande ble det målt radonnivå over 2000 Bq/m3 i en bolig. Høyeste målte årsmiddelverdi er 2640 Bq/m3. Se radonkart for Sande her.

Tønsberg:

Tønsberg: I løpet av måleperioden 2010-2014 ble målt radon ved 1081 eiendommer. Andelen eiendommer med årsmiddelverdi mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrensen) er 20 % og andelen eiendommer med årsmiddelverdi over maksimumsgrensa på 200 Bq/m3 er 15 %. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 78 Bq/m3, og ligger under landsgjennomsnittet. I Tønsberg ble det målt radonnivå over 2000 Bq/m3 i to boliger. Høyeste målte årsmiddelverdi er 2565 Bq/m3. Se radonkart for Tønsberg her.

[Se radonkart for Stokke her.][9] [9]: /s/0720Radonmalinger_Stokke.pdf

Re: I løpet av måleperioden 2010-2014 ble målt radon ved 372 eiendommer. Andelen eiendommer med radonnivå mellom 100-199 Bq/m³ (over tiltaksgrensen) er 24 % og andelen eiendommer med årsmiddelverdi over maksimumsgrensa på 200 Bq/m3 er 43 %. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er 174 Bq/m3. I Re ble det målt radonnivå over 2000 Bq/m3 i to boliger. Høyeste målte årsmiddelverdi er 2877 Bq/m3. Se radonkart for Re her.

Når og hvor bør du måle?

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler alle boligeiere å måle radon. Mål i minst to oppholdsrom i boligen, for eksempel stue og soverom. Har boligen flere etasjer måler du i minst ett oppholdsrom i hver etasje. Leiligheter i boligblokker som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger vanligvis ikke å måles. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret og målingene må derfor gjennomføres mellom midten av oktober og midten av april. Radon kan måles både med sporfilm og med elektroniske måleapparater. Uansett hvilket måleutstyr du velger må du måle i minst to måneder.

Målingene bør gjennomføres i samsvar med Måleprosedyre for radon i boliger. Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Selv innenfor samme boligfelt kan det være store forskjeller. Radonkonsentrasjonen i en bolig kan endre seg over tid, ved at det for eksempel oppstår sprekker og utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Derfor bør det gjennomføres måling med jevne mellomrom.

Det er enkelt og rimelig å måle radon. Typisk koster to sporfilmer 400-600 kroner, men prisene varierer. Ta kontakt med et firma som selger radonmålinger. Måleutstyret sendes i posten og du kan selv plassere det ut. Det skal følge med veiledning for utplasseringa av måleutstyret. Når måleutstyret har stått ute i oppholdsrom i minimum to måneder sendes det tilbake til firmaet og man mottar en målerapport med resultatene. Dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.

Miljørettet helsevern i Vestfold har tidligere tilbudt radonmålinger til husstander i våre kommuner. Dette tilbudet er nå avsluttet.

Radonmåling i utleieboliger

[Mer informasjon om radonmåling i utleieboliger finner du her.][12] [12]: /utleieboliger

Radonmåling i skoler og barnehager

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivå for skoler og barnehager. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom årsmiddelverdien overstiger 100 Bq/m3. Grenseverdiene gjelder fra 1. januar 2014. Radonmålinger skal gjennomføres i henhold til den til enhver tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Radon i vann

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdi Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l. Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Måling av radon i drikkevann. Du bør måle radon i vann dersom:

  • du har målt høye verdier i inneluften og har vann fra brønn
  • du har borebrønn i fast fjell

Radonanalyse av vannet kan gjennomføres hele året, og utstyr til prøvetaking får du blant annet hos Direktoratet for strålevern og atomberedskap. Ta kontakt på: radon@dsa.no

Iverksetting av tiltak

Dersom det blir påvist forhøyede radonnivåer er det viktig å være klar over at det er mulig å gjennomføre effektive tiltak. I en del tilfeller er det enkle tiltak som skal til for å redusere konsentrasjonen av radon i eksisterende bygg. God lufting og gode ventilasjonsløsninger vil alltid være positive tiltak for å forebygge oppsamling av radon i boliger.

Ved høye radonkonsentrasjoner bør man kontakte rådgivningsfirma som tilbyr prosjektering og utføring av byggetekniske tiltak mot radon. Etter tiltak bør man måle radonnivå på nytt for å kontrollere at tiltakene har hatt ønsket effekt.

For mer informasjon se Direktoratet for strålevern og atomberedskap sin informasjon om tiltak mot radon.