Stråling

Menneskene har alltid vært utsatt for stråling fra naturlige strålekilder, men menneskelig virksomhet har gjort at strålingen har økt for enkelte.

Den forebyggende helsetjenesten prioriterer radon i hus og vann, som er en naturlig forkommende stråling. Radon er den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking.

Det er også grunn til å ha fokus på ulike former for soling (for eksempel solarie) og ultraviolett stråling, da hudkreft har økt kraftig i de senere år. Forskning viser at solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft, særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig bruk. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fraråder derfor bruk av solarium for barn og unge under 18 år.

I forhold til elektromagnetisk stråling anbefaler direktoratet følgende forsiktighetsstrategi: Ved bygging av nye høyspentledninger bør man forsøke å unngå å legge de nært til boliger, barnehager skoler mv. Ved etablering av nye boligområder, skoler, barnehager mv., bør man unngå nærhet til høyspentledninger. Der det er mulig, bør man (ut fra flere hensyn) velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom høyspentledninger og bebyggelse.

UV-stråling

Hva er UV og hva slags stråling gir et solarium? Ultrafiolett stråling, eller UV-stråling kommer fra solen og fra kunstige kilder. Bruken av kunstige UV-kilder er i dag utbredt innen mange forskjellige områder, både i kosmetiske, medisinske og industrielle sammenhenger. Det kanskje mest kjente og brukte av kunstige UV-kilder er solarier.

UV–stråling er den delen av lyset vi ikke kan se, og den er mer kortbølget enn synlig lys. UV-stråling karakteriseres ved dens bølgelengde og kan deles opp i UVA-stråling med bølgelengdeområde 320-400 nm, UVB-stråling mellom 280-320 nm og UVC-stråling mellom ca. 100 og 280 nm. Synlig lys ligger i bølgelengdeområdet 400-780 nm. Ved jordoverflaten finner man ikke UVC-stråling, fordi stråling med bølgelengder kortere enn ca. 290 nm blir absorbert av ozon og andre gasser i jordens atmosfære. Ozonlaget hindrer også en vesentlig del av UVB-strålingen (70-90%) i å nå jordoverflaten.

Et solarium er konstruert for å sende ut UVB- og UVA-stråling for å fremkalle brunfarge. Lampene er vanligvis lysstoffrør som avgir UV-stråling i tillegg til noe synlig lys. Det kan også være ansiktslamper, som små tynne lysstoffrør (”spagetti”) eller høytrykkslamper. Høytrykkslamper avgir mye UV-stråling og krever ekstra filtre for å ta bort deler av UV-strålingen. I Norge er det bare tillatt med UV-type 3 solarier som er mest lik solspekteret og passer best for den nordiske hudtypen.

Intensiteten til UV-strålingen fra solen kan angis som UV-indeks, og den gis som et tall på en skala, som for den naturlige solstråling normalt går fra 0 til 15, der 15 er høyest intensitet. Typisk sommersol i Sør-Norge tilsvarer en UV-indeks på litt over 6. Maksimal UV-stråling fra et solarium tillatt i Norge kan sammenlignes med tropisk sol, tilsvarende en UV-indeks på 12.

Helseeffekter av UV-stråling Virkningene som kan oppstå av UV-bestråling er avhengig av bestrålingstid, strålingens intensitet og bølgelende. Skader forårsaket av UV-stråling på mennesker er begrenset til huden og øynene, fordi denne strålingen ikke trenger særlig dypt inn i kroppen. UV-stråling kan medføre akutte hud- og øyeskader, som solforbrenning, soleksem og hornhinnebetennelse eller snøblindhet, samt langtidsskader som hudkreft, tidlig aldring av huden og grå stær. Noen legemidler og kosmetika kan gjøre huden og øynene mer følsom for UV-stråling og dermed øke risikoen for helseskade.

Hudtype For UV-strålingens effekt på hud er det avgjørende hva slags hudtype man har. Det er vanlig å karakterisere huden ved hudtype skalert fra I til VI. Tabellen under viser hvordan man skiller mellom de ulike hudtypene. I Norge er det mest vanlig med hudtype I-IV.

Hudtype / Ueksponert hudfarge / Hudens følsomhet for UV-stråling / Hva skjer med huden under soling

  • I - Hvit - Svært følsom - Lett brent, aldri brun.
  • II - Hvit - Meget følsom - Lett brent, av og til brun.
  • III - Hvit - Følsom - Av og til brent, lett brun.
  • IV - Lys brun - Moderat følsom - Sjelden brent, lett brun.
  • V - Brun - Minimalt følsom - Aldri brent, veldig brun (mørk brun).
  • VI - Brun/sort - Ufølsom - Aldri brent, dyp pigmentert (sort).

Hvorfor bør man ikke ta solarium før sommeren eller sydenreise? Solariestråling er noe annerledes enn naturlig solstråling. Den inneholder mer UVA-stråler enn solstråling og noe mindre UVB-stråler. UVA-strålene kan gjøre oss brune, men bidrar ikke til økt produksjon av pigmenter som er det som kan gi beskyttelse mot senere UV-bestråling. UVA-strålene gjør heller ikke huden ”fortykket”. Det er det UVB-strålingen som gjør. Denne fortykkelsen gir huden bedre beskyttelse mot solstrålene enn det brunfargen kan gi. Soler du deg i solarium kan du derfor bli brun, men får ikke den herdingen som naturlig solstråling gir, og som bedre beskytter mot solbrenthet. Tvert imot kan man bli lurt til å oppholde seg lenger i solen når man er solariebrun. Solariesoling for å ”forberede” huden mot solen brukes oftest i tillegg til å sole seg i naturlig sol. Dermed øker man også den totale mengden UV-stråling huden utsettes for, noe som i seg selv øker kreftrisikoen.

Radon

For mer informasjon om radon se her.

Elektromagnetisk stråling

De elektromagnetiske feltene vi utsettes for, kan deles inn i tre forskjellige typer; høyfrekvente, lavfrekvente og ekstremt lavfrekvente felt.

  • Høyfrekvente felt (såkalte radiofrekvente felt; RF) utsettes vi for i nærheten av mobiltelefoner, mikrobølgeovner og radarer/radiosendere.
  • Lavfrekvente felt stammer i stor del fra dataskjermer.

I nærheten av kraftledninger, transformatoranlegg og elektriske apparater og varmekabler, kan en utsettes for ekstremt lavfrekvente felt.

Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet